Tirsdag truer
Jeg vet ikke om jeg hadde for mange tanker i hodet på en gang i natt, men det var vanskelig å sove. På et eller annet tidspunkt må jeg likevel ha falt i dyp søvn, for jeg våknet i ti-elleve tiden i morges og var rimelig sikker på at solen utenfor vinduet mitt var onsdagspynt. Aftenpostens morgenutgave fortalte meg noe annet. Det er ikke sikkert tirsdag vil meg noe spesielt, men det kan jo godt hende jeg vil den noe. Viljen ligger i mine hender.
Det er noe med øynene til Espen Lind. Ikke på den skumle Bertine Zetlitz måten, men på en mer Don Quijote måte, tenker jeg. Og stemmen hans, om ikke fløyel, så i det minste som en fjær mot navlen. Det kiler! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lyttet til albumet, men yndlingssporet mitt er nummer fem: Life Will Turn Around.
Come on girl, lift your head, don't be sad, it's gonna get better.
Jeg håper han har rett. Og jeg tenker at sangen er til meg og at Espen ser på meg med de snille øynene sine. Jeg tror han har rett, for i morgen skal jeg møte Ida på Majorstuen. Vi skal gå på café, drikke våre brune drikker fra pene kopper og være urbane. Det er egentlig litt deilig å være tilbake i byen og jeg ser frem til å fjase med henne. Vi smiler, vi ler, betaler våre altfor dyre koffeinholdige drikker og lar det være med det. Onsdagen kan godt komme nå, hvis den vil, men jeg mistenker at den ikke har så veldig lyst helt ennå, enda jeg er en snill pike.
Videre ser jeg at publikum er født, for det florerer nærmest av kommentarer på mitt forrige innlegg, og det er jeg glad for. Kanskje trenger jeg ikke nettdagbok.no likevel? Kanskje det er Lexidh som trenger meg? Jeg kan kanskje passe på kattene hennes? Jeg lover å være snill.
Nå skal jeg ut og lufte meg litt. Det er forøvrig seks dager siden jeg tok en sigarett. Ikke at jeg noen gang har kalt meg "røyker", men det hadde vært godt med en Barclay nå. Jeg tror likevel jeg skal klare å motstå fristelsen og i stedet holde meg til en marsipanpølse fra Narvesen.
Ønsker alle lesere en riktig fin dag:)
Åh, hvis jeg var Beathe.
Det er noe med øynene til Espen Lind. Ikke på den skumle Bertine Zetlitz måten, men på en mer Don Quijote måte, tenker jeg. Og stemmen hans, om ikke fløyel, så i det minste som en fjær mot navlen. Det kiler! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lyttet til albumet, men yndlingssporet mitt er nummer fem: Life Will Turn Around.
Come on girl, lift your head, don't be sad, it's gonna get better.
Jeg håper han har rett. Og jeg tenker at sangen er til meg og at Espen ser på meg med de snille øynene sine. Jeg tror han har rett, for i morgen skal jeg møte Ida på Majorstuen. Vi skal gå på café, drikke våre brune drikker fra pene kopper og være urbane. Det er egentlig litt deilig å være tilbake i byen og jeg ser frem til å fjase med henne. Vi smiler, vi ler, betaler våre altfor dyre koffeinholdige drikker og lar det være med det. Onsdagen kan godt komme nå, hvis den vil, men jeg mistenker at den ikke har så veldig lyst helt ennå, enda jeg er en snill pike.
Videre ser jeg at publikum er født, for det florerer nærmest av kommentarer på mitt forrige innlegg, og det er jeg glad for. Kanskje trenger jeg ikke nettdagbok.no likevel? Kanskje det er Lexidh som trenger meg? Jeg kan kanskje passe på kattene hennes? Jeg lover å være snill.
Nå skal jeg ut og lufte meg litt. Det er forøvrig seks dager siden jeg tok en sigarett. Ikke at jeg noen gang har kalt meg "røyker", men det hadde vært godt med en Barclay nå. Jeg tror likevel jeg skal klare å motstå fristelsen og i stedet holde meg til en marsipanpølse fra Narvesen.
Ønsker alle lesere en riktig fin dag:)
Åh, hvis jeg var Beathe.
postet av 'Beathe' @ 13:42
0 Kommentarer:
Legg inn en kommentar
<< Hjem