Parken, den med gresset og solen.

Jeg våknet av en diger maskin i dag. Den bråket noe forferdelig, og jeg bannet, ja, jeg gjorde det. Men så ombstemte jeg meg. Jeg ville ikke være sur i dag. Jeg vil jo være glad! Jeg reiste meg opp i sengen og hoppet to-tre ganger før jeg hoppet ut av sengen og landet mykt på gulvet - jeg lander alltid mykt, det er det beste jeg vet. Gulvet var ganske kaldt og det er deilig for ute er det noe helt annet enn kaldt.

Nå har jeg tenkt å ta på meg de fineste sommerklærne jeg kan finne i skapet mitt og gå ned til parken, den med gress og busker i, og mange kjekke gutter med bare overkropper. Og solen steker meg brun og deilig. Jeg gleder meg, men jeg må finne en bok og jeg må finne et håndkle og solkrem.

Jeg har forresten en innrømmelse å komme med. For noen uker siden fikk jeg smake snus av en jente på jobben, en sånn Moccasak, og nå er jeg så smått blitt avhengig. Har en lilla boks i vesken min as we speak, og jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. For et par dager siden våknet jeg med bittelitt vondt i tannkjøttet og var overbevist om at jeg hadde fått tannkjøttkreft. Jeg blir nok veldig engstelig litt for fort.

Kom på en ting til. Jeg har, som mange andre, skaffet meg iPhone. Fikk det for halvannen uke siden. Nå skal jeg fylle på med litt ny musikk før jeg går ned i parken. Hvis du som leser dette er en kjekk gutt og du vil møte meg der, er det jeg som er snart brun, med en lilla boks på høyre siden og en brun bok på venstre siden. Håndkleet mitt (jeg har funnet det frem nå) er et digert MLP-håndkle. Jeg tør ikke fortelle hva MLP er. Jeg er tross alt over tretten. Men vi sees.

Åh, hvis jeg var Beathe!