Hvis jeg var Beathe

onsdag, november 23, 2005

INXS: Switch


INXS slipper i disse dager sitt første album på snart 10 år. Jeg er ingen dedikert INXS fan eller noe sånt, men er tilhenger av god musikk, og jeg må si jeg har vært litt nysgjerrig på dette albumet, spesielt fordi det er interessant å se om INXS kan overleve som band etter at deres vokalist, Michael Hutchence, begikk selvmord i 1997. Det finurlige her, er at metoden bandmedlemmene i INXS valgte å følge for å finne frem til sin nye vokalist, rett og slett var et realityprogram som ble vist på den amerikanske tv-kanalen CBS tidligere i år. Vinneren av denne konkurransen ble en mann i 30-årene som nå kaller seg J.D. Fortune.

INXS' nye album heter Switch og skal etter alt å dømme slippes i slutten av November, men jeg er så heldig at jeg har hørt på albumet i sin helhet, og tenkte det var på sin plass med en aldri så liten anmeldelse, Beathe-style!

Det første som slår meg, er den umiddelbare INXS-følelsen jeg får av å lytte til albumet. J.D.'s vokal er i perfekt symbiose med INXS-lyden, og man kjenner ingen umiddelbar lengsel etter gode, gamle Hutchence, selv om det hadde vært fint å fremdeles ha ham i live.

Albumet inneholder elleve sterke låter, hvorav den første singelen "Pretty Vegas" ble sluppet ekslusivt på iTunes Music Store en gang i oktober. Dette er helt klart en av albumets sterkeste låter med den ultimate INXS-lyden, og alt føles riktig. Men albumet er spekket med andre gode låter. Mine favoritter er nok "Afterglow", "Hot Girls", "Remember, Who's Your Man", "Like It Or Not". Albumet avsluttes med en låt skrevet om Michael Hutchence, "God's Top Ten". En flott liten perle av en sang, hvis det er lov å skrive noe sånt. Men fin er den.

Det eneste jeg stusser ved med albumet, er at mange av melodiene gir meg litt assosiasjoner til Depeche Mode, ikke at det er noe galt i det, jeg bare lurer på hvorfor, og ser frem til å lese noen av disse journalistekspertanmeldernes eventuelle synsinger i de baner.

Disse låtene er å finne på albumet:
  1. "Devil's Party"
  2. "Pretty Vegas"
  3. "Afterglow"
  4. "Hot Girls"
  5. "Perfect Strangers"
  6. "Remember Who's Your Man"
  7. "Hungry"
  8. "Never Let You Go"
  9. "Like It Or Not"
  10. "Us"
  11. "God's Top Ten"

Et terningkast hadde sikkert gjort seg, men jeg er ingen vaskeekte anmelder, og dessuten er jeg noe anfektet av mitt gode humør i dag, hvilket vil si at et terningkast nok ville ha resultert i en sterk 5'er, men jeg mistenker at jeg for eksempel i morgen ville ha kastet en god 4'er i stedet. Men albumet er flott, så her er det bare å glede seg. I mellomtiden kan du faktisk lytte til albumet her.

Åh, hvis jeg var Beathe!

3 Kommentarer:

  • At 15:01, Anonymous Anonym said…

    Graden av nerderi her antyder at en gutt har hjulpet deg med enkelte formuleringer... Jenter er ikke så nerdete i forhold til musikk som gutter, det er da noe alle vet!

     
  • At 11:57, Anonymous Anonym said…

    Høres spennende ut med den plata der. Spesiellt at de har funnet en vokalist via et tv program. Men det virker jo som voklaisten er dyktig, så da er jo alt i orden.

    Og svar til han som kommenterte før meg...jenter kan være vel så nerdete som gutter i forhold til musikk. Og dessuten: har det vært sagt at bloggskriveren i bloggen her er ei jente??

    Synes dette var godt skrevet jeg. Selv om personen bak denne bloggen ikke alltid har hatt så hyggelige tilbakemeldinger til andre bloggere. Men jeg synes denne bloggen er spesiell. :-)

     
  • At 22:34, Anonymous Anonym said…

    Jeg er selv stor INXS fan og er fra Danmark. Jeg har lyttet til deres musik i over 5 år, oplevet dem live tilbage i 2003 da de havde Jon Stevens som frontmand. Selv synes jeg at det er noget af det bedste de har lavet, trods Michael Hutchence ikke lever mere, og at Jon Stevens heller ikke er med mere. Jeg vil give anmelderen ret i at man ikke har så meget længsel efter Hutchence, da JD's stemme falder godt ind i deres sound. Jeg synes samtidig at det er en rigtig god comeback plade, da musikken igennem forløbet er meget varieret fra deres velkendte Rock lyd til blød Pop som vi kender til i dag på kommercielle radio stationer. Og så især sangen "Never Let You Go" der er leveret med en god Reggae stilart.

    Jeg vil lige fortælle anmelderen at J.D. er en forkortelse af hans rigtige navn "Jason Deane Fortune", så skulle det også være på plads.

    Efter min vurdering vil jeg give albummet en 6'er, men jeg er naturligvis også kæmpe fan af de gamle australske drenge. ;-)

    Rune

     

Legg inn en kommentar

<< Hjem