Gutten min

Nei, jeg skal ikke fortelle deg hva han heter og jeg skal ikke en gang beskrive for deg hvordan han ser ut, for de ordene har jeg ikke på lager, men se for deg den fineste gutten du kan se for deg, og så er han sånn cirka like fin som det. Vel, ikke nødvendigvis så fin, men ikke langt unna, det er i hvert fall sikkert.

Det jeg i stedet vil fortelle deg, er hvor søt han er med meg. På fredag, etter Idol, satt jeg meg ned foran maskinen og slo på MSN og et vindu åpnet seg og det var gutten min og en chat utfoldet seg sånn cirka slik:

Gutten din sier:
Hei søte, deilige jenta mi!

Beathe sier:
Hei!

Gutten din sier:
Har du sittet der og tittet på idolene dine nå da? Rimelig mettet og lei nå vel?

Beathe sier:
Hehe, ja, nå vil jeg bare ha deg:)

Gutten din sier:
Og det skal du få. Kommer du over eller? Eller skal jeg komme over til deg?

Beathe sier:
Det er opp til deg, vennen...

Gutten din sier:
Jeg kommer til deg jeg, det er ikke akkurat så ryddig og koselig hos meg som det er hos deg;)

Beathe sier:
Hehe, ok, kom da, jeg venter:)

Gutten din sier:
Tro meg, jeg er allerede på vei!

Fredagskvelden ble fin. Lørdagsmorgen ble finere. Jeg våkner av solskinn som bryter seg inn gjennom gardinene og jeg synes jeg kan høre fuglene kvitre, men det er fuglekvitter som ikke ligner fuglekvitter jeg har hørt før. Jeg rister litt på hodet og forstår at det ikke er fuglekvitter, men lyden av bestikk som danser med hverandre. Gutten min er på kjøkkenet og gjør sitt beste for å stelle i stand en lørdagsfrokost og jeg tror nesten ikke det kan være sant, men i det jeg tråkker ut på kjøkkenet i mine turkise tøfler, forstår jeg at det absolutt er sant. Om det ikke er det peneste frokostbordet jeg har sett (oppskåret kneipbrød på brødfjøl, diverse pålegg fremdeles i pakningene, en kartong melk, en kartong juice, to av mine kjedeligste tallerkener, to glass og bestikk), om det ikke er slik jeg ville ha gjort det (duk, stearinlys, nykokt kaffe, pålegget ut av pakningene, gjerne noen finere tallerkener og dessuten nystekte rundstykker jeg har liggende i fryseren), så er det i det minste søtt gjort, det er gjort av kjærlighet, det er ekte og velment, og det er gutten min som står for det hele. Jeg smiler henrykt og jeg tror han er litt stoltere enn det er belegg for, men hva gjør vel det når han er verdens fineste gutt og attpåtil min egen?

Ja, helgen ble en fin helg. Selv om jeg ikke fikk vært sammen med gutten min på søndag fordi han skulle på guttetur med noen kompiser, ble den fullbyrdet av en koselig sms utpå kvelden. Dessuten klarte jeg fint å underholde meg i finværet. Jeg tok sykkelen ut på vift, og svettet noen perler jeg ikke kan lage smykke av, før jeg - etter å ha mottatt søt, søt, søt sms fra min, min, min gutt - sovnet og falt inn i en dyp, forførerisk drømmetilstand.

Verden er søt, jeg tror jeg er det også, det forteller han meg i hvert fall, og jeg er nok forelsket atter en gang.

Åh, hvis jeg var Beathe!