Over skyene

Da er vi her da. Mandag eller andre påskedag om du vil. Jeg tenkte på en ting i går, som jeg syntes var rimelig morsomt, nemlig at andre påskedag alltid kommer på en mandag, som en logisk følge av at skjærtorsdag nødvendigvis må falle på en torsdag, ikke veldig ulikt langfredag som alltid lander på fredag. At det var morsomt, forstår jeg fremdeles, men jeg ler meg kanskje ikke ihjel av det. Jeg smiler søtt i det minste, og det er ikke galt bare det.

Om noen timer skal jeg sette meg inn i et fly. Broren min kunne ha fortalt meg akkurat hva slags fly det er, hvem som har bygget det, når det ble bygget, hvor langt det kan fly med full tank og så videre i det uendelige. Han elsker fly og han stjeler slike kort du finner i lommen foran deg på flyet, Safety Cards som de så fint heter på engelsk. Det er visst flere som ham der ute. Men jeg har i hvert fall sluttet å hjelpe ham, for det første fordi jeg får noia av å stjele slike kort, men også fordi han rett og slett har så mange nå at han ikke lenger har bruk for de kjedelige norske kortene, i hvert fall ikke før de endrer logo fra Sas eller Braathens til Sas-Braathens. Eller noe sånt. Jeg husker ikke; spør broren min:)

Jeg skal altså hjem igjen, til et eller annet sted i Møre og Romsdal hvor jeg går på skole og skal leve i min vante hverdag, langt vekk fra hovedstadens kjas og mas, som jeg jo kommer til å savne - utvilsomt. Likevel tror jeg det altså blir godt å komme hjem til seg selv igjen, alene i stillheten, for så å møte alle klassekamerater igjen.

Og hvis jeg er heldig, kan det jo hende at det i løpet av månedene frem til sommerferien, vil være en gutt eller to som forsøker å gjøre meg lykkelig, for eksempel ved å komme bort til meg på dansegulvet og hviske inn i øret mitt: Jeg har avlyst alle avtaler, la oss nyte kvelden sammen.

Ja, jeg tror jeg har fine, sommerlige tider i vente. Gi meg lykke, gjør meg paff!

Åh, hvis jeg var Beathe!