Hvis jeg var Beathe

lørdag, mars 26, 2005

Suffløsen

Jeg så en fryktelig film på TV2 i går kveld. Suffløsen heter den visst. Hege Schøyen spiller suffløsen Siv som er gift med legen Fred, spilt av Sven Nordin. Altså, suffløsen Siv. Legen Fred.

Siv dyrker arbeidet sitt, og har en lidenskap for opera. Samtidig har hun en veldig naiv fremtreden og later ikke til å kunne stå på egne ben. Fred, legen, liker ikke høy musikk, banner mye, og har dessuten to barn fra et tidligere ekteskap. Det første jeg lurer på er hvordan de to møttes første gang. Det var i hvert fall ikke i Operaen. Videre er jeg nysgjerrig på hva slags forarbeid Sven Nordin har gjort for å gå inn i rollen som denne vulgære legen som ikke tåler å bli kilt: Ingen får lov til å kile meg! Har jeg ikke fortalt deg det?!

Ikke på et punkt er filmen troverdig, og det er spesielt vanskelig å tro på Hege Schøyen som ser ut til å dra på seg komikeransiktet sitt uansett hvilken rolle hun innehar. At Sven Nordin skal spille en lege er det umulig å forstå før han sitter der i hvit legefrakk og hører på sin egen kone, Siv, fortelle at hun føler seg dårlig.

Når i tillegg Freds eks-kone blir utsatt for en ulykke og Fred kommer hjem til Siv og spør henne om eks-konen kan bo hos dem en stund, uten at han - med minst 6-års utdannelse - ser noen problemer med det, blir filmen bare dum.

At jeg verken klarte å le, gråte eller tro på noe av det som foregikk i filmen, spilte tydeligvis ingen rolle med tanke på at jeg ble sittende i sofaen og forbanne meg over at noen har betalt for at den filmen ble laget. At Hege Schøyen dessuten ble nominert for Amandapris for sin rolle er til å spy av. At hun vant fire internasjonale filmpriser for rollen er til å spy blod av.

Nok om det. Jeg har hatt en fin dag. Solen skinner faktisk fremdeles over hustakene, og jeg vet at sommeren er nær. Har faktisk tråkket på tørt gress i dag. Og dessuten drukket en usedvanlig god hjemmelaget kakao (melk, kakaopulver, vaniljesukker, sukker) som jeg selv sto for.

Kan livet bli bedre? Ja, faktisk, hvis jeg tenker på at jeg ikke er en del av den virkeligheten Hilde Heier forsøker å portrettere i kvalm-kvalm-kvalm-jeg-må-spy-filmen Suffløsen:)

Åh, hvis jeg var Beathe!