Påskeinntrykk

Da jeg var mindre var påske et løfte om stengte butikker og, med mindre vi ikke reiste bort, et løfte om kjedsomhet. Skal jeg tro TV2-nyhetene, er det Asfaltpåske jeg tilbringer nå. Det passer meg utmerket. Den store forskjellen på den gang da og hver gang når, jeg mener denne gang - nå - er at påske ikke lenger er et løfte om lukkede dører. For i dag har jeg tatt på meg gåsko og tråkket ned asfalt, meter for meter, og vært vitne til høyst levende mennesker tilfeldig plassert rundt scenen. Scenen var Oslo. Kulissene var ikke stående busser og store lokaler med slukket lys. Tvert imot. Bunnpris holder åpent hele påsken. 7-Eleven, Deli de Luca, Narvesen, ymse restauranter, barer, ja, selv kinoen holdt åpen i dag, denne Skjærtorsdag. Jeg vet ikke om jeg ble overrasket over at Burger King holdt stengt, for jeg tenkte som så at de ikke selger lammeburgere, noe de derimot gjør i Torggata. Og påske handler vel gjerne om lam, eller gjør det egentlig det?

Er jeg kulturløs? For påsken handler ikke om noe som helst. Ikke om Jesus. Ikke om lam. Det handler ikke en gang om hyttetur på ski. Det handler rett og slett bare om god gammeldags fri og sofaliv. Og jeg takker Gud for det. Takker i hvert fall. Jeg elsker fri.

Det er ikke sent, men jeg er trøtt. Møtet med Ida i går varte mye lenger enn forventet. Vi koste oss glugg ihjel, og ble mer eller mindre beruset etter såvidt tre halvlitere øl. Det var egentlig ikke meningen å konsummere alkohol, men det ble bare slik. Kaffe fristet oss bare ikke. Vi fjaset og fant ut at livet er ganske sjarmerende. Vi smilte og vi lo, helt til det var klokken som lo av oss. Tiden løp og vi kunne ikke ta den igjen, brisne og sjarmerende som vi jo var. Derfor våknet jeg i morges med et lite tidshat. For det er for tidlig å stå opp klokken 9 på det vi fremdeles velger å kalle helligdag. Likevel skjedde det. Og siden har jeg altså tråkket på asfalt og vært mer eller mindre fysisk aktiv. Nå er jeg sliten, jeg er trett, og vurderer sterkt å legge meg ned i sengen med søte, deilige Espen Lind i ørene.

In other news:
Jeg har meldt meg inn i Imperfektum og er svært fornøyd med det. Dette som følge av det Hjorthen har valgt å kalle Lexigate.

Åh, hvis jeg var Beathe!