Vårfeberen

Ingen fest på meg i kveld virker det som. I stedet ligger jeg i sengen med feber og veksler mellom å høre på radio og å sovne til radio. Forsøkte å lese litt tidligere, men det begynte å svi i øynene og så rant det tårer, som da kom i veien for ordene på siden. Det er ikke morsomt å være syk, spesielt ikke når det er helg og man gjerne skulle vært ute med de andre. Det er dessverre ikke mye å gjøre med det.

Det er uansett typisk meg å tro at vår er sommer og dermed kle av meg for mye klær på en gang og ende opp med et anfall av vårfeber. Det går antakeligvis over i løpet av morgendagen, men jeg forstår ikke at jeg ikke kan lære av mine feil. Aldri, aldri, aldri! Typisk! Snufs.

En nettside som heter bloggblogg har intervjuet meg, og kan hende de legger ut intervjuet på et tidspunkt. Uansett er det litt morsomt å føle seg som en kjendis. Flaks for meg at ikke paparazziene står utenfor her og knipser i vei. Det hadde ikke blitt et vakkert syn, *nys*. Så du det?

De sier at det er vann som hjelper, men det tror jeg ikke noe på. Jeg har helt innpå med vann i dag, men det virker som det bare renner rett ut igjen, for det er ikke måte på med tissepauser jeg har hatt i dag. Ikke for det, sengen blir litt ensformig i lengden, og et avbrekk på toalettet gjør meg ikke mer enn at jeg må gå den avstanden det er mellom her (rommet) og der (badet). Nå er det dog på tide å flytte seg herfra (maskinen) og dit (sengen), for jeg merker at jeg blir litt svimmel av dette og nå begynner det vel snart å svi i øynene igjen, og jeg tror ikke jeg vil ha tårer på tastaturet, skjønt de treffer vel først armen min og størkner der og legger fra seg sin kjente saltsmak. Malapropos; jeg har litt godtesyke også, føler på meg at jeg hadde gitt mye for en melkerull, men siden jeg ikke har noe slikt liggende, får jeg trøste meg med at det sikkert ikke hadde gjort meg noe godt likevel og bare endt med oppkast.

Jaja, seng, here I come. Trøst meg, for jeg er vakker og varm... vel, noe sånt.

Åh, hvis jeg var Beathe!