Aftermath

I natt danset jeg på asfalt, linoleum og vinyl! Grünerløkka var min scene, livet var mitt spill. Med T og typen var vi på en uformell barturné og drakk drink etter drink. Jeg husker ikke alle navnene jeg drakk, men jeg kan fremdeles føle bivirkningene. Det gjør ingenting, for det var virkelig verdt det. Jeg hadde på meg en gammel svart kjole fra H&M som muligens er på grensen til å være vulgær i sin (mangel på) lengde. Men jeg følte meg bra, og jeg hadde det bra.

Utrolig varmt var det også, og guttene gikk i åpne skjorter og jeg druknet i vakre fjes og kropper. På dansegulvet danset jeg med T, we go way back, og det var tydelig at vår entusiastiske dans hadde en reell smitteeffekt på resten av gulvet, for det tok av etter hvert. En gutt la til og med an på meg, og jeg lot ham få leke seg litt, men ikke for lenge. Jeg kan se for meg at hvis han hadde hatt en blogg, ville det stått noe sånt som: Jeg hadde henne i min hule hånd, og så - poff - she was gone. Hihi.

Nei, jeg må legge meg nedpå. Jeg hadde tenkt å skrive noe mer, men jeg klarer det ikke. Jeg drikker vannglass på vannglass og har skrudd bordviften på full guffe. Naboungene skriker og later ikke til å ha noen ansvarlige foreldre akkurat i disse morgentimene en varm søndag i Juli. Jeg forstår dem. Det er greit. Men jeg må sove, jeg må sove denne hodepinen vekk! Og jeg må drømme, bare litt til, om dans på høye hæler med spotlights og the audience's full attention!

Åh, hvis jeg var Beathe!

Parken, den med gresset og solen.

Jeg våknet av en diger maskin i dag. Den bråket noe forferdelig, og jeg bannet, ja, jeg gjorde det. Men så ombstemte jeg meg. Jeg ville ikke være sur i dag. Jeg vil jo være glad! Jeg reiste meg opp i sengen og hoppet to-tre ganger før jeg hoppet ut av sengen og landet mykt på gulvet - jeg lander alltid mykt, det er det beste jeg vet. Gulvet var ganske kaldt og det er deilig for ute er det noe helt annet enn kaldt.

Nå har jeg tenkt å ta på meg de fineste sommerklærne jeg kan finne i skapet mitt og gå ned til parken, den med gress og busker i, og mange kjekke gutter med bare overkropper. Og solen steker meg brun og deilig. Jeg gleder meg, men jeg må finne en bok og jeg må finne et håndkle og solkrem.

Jeg har forresten en innrømmelse å komme med. For noen uker siden fikk jeg smake snus av en jente på jobben, en sånn Moccasak, og nå er jeg så smått blitt avhengig. Har en lilla boks i vesken min as we speak, og jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. For et par dager siden våknet jeg med bittelitt vondt i tannkjøttet og var overbevist om at jeg hadde fått tannkjøttkreft. Jeg blir nok veldig engstelig litt for fort.

Kom på en ting til. Jeg har, som mange andre, skaffet meg iPhone. Fikk det for halvannen uke siden. Nå skal jeg fylle på med litt ny musikk før jeg går ned i parken. Hvis du som leser dette er en kjekk gutt og du vil møte meg der, er det jeg som er snart brun, med en lilla boks på høyre siden og en brun bok på venstre siden. Håndkleet mitt (jeg har funnet det frem nå) er et digert MLP-håndkle. Jeg tør ikke fortelle hva MLP er. Jeg er tross alt over tretten. Men vi sees.

Åh, hvis jeg var Beathe!

Sluttet å skrive?

For to år siden skrev jeg at jeg hadde sluttet å skrive. Jeg løy ikke. Jeg sluttet faktisk å skrive. Men hva skjedde? Jeg brakk benet, møtte en type som bedro meg, og søkte en jobb jeg aldri fikk. Jeg er ikke arbeidsledig nå, det går bra med benet, men jeg er fremdeles single, og får altfor lite oppmerksomhet. Jeg trenger oppmerksomhet, helst den samme oppmerksomheten som Blondinbella får, og jeg vil også ha mitt eget wikipediaoppslag. Det vil jeg!

Men hva er det som skjer med venninnene mine? De går i barndommen. K har begynt å leke med de små ponnyene sine igjen, og hun snakker om dem hele tiden, akkurat som i gamle dager. P er forelsket for ørtende gang, og snakker ikke om annet, og hun minner meg om den gangen hun var fjorten. Herregud, det er snart ti år siden. Vel, ikke ti år, selvsagt ikke, men ikke langt unna (JEG BEGYNNER IKKE Å BLI GAMMEL!).

Hvor finner jeg drømmegutten? Hvordan? Jeg trenger oppskriften. I bytte har jeg oppskriften på verdens beste vafler (med svært få kalorier). Denne varmen gjør meg gal. Og jeg vil så gjerne ri.

Åh, hvis jeg var Beathe!