Hvis jeg var Beathe

onsdag, november 30, 2005

Snart Jul!

Kjøpte meg 'Lys i mørket' i dag. Oslo Gospel Choirs jule-cd med Bjarte Hjelmeland og Mia Gundersen. Den er virkelig fin, og den har satt meg i den nødvendige førjulsstemningen. Som om ikke det var nok, har snøen falt, og vinteren virkelig kommet for fullt. Selv om det betyr at jeg må belage meg på kalde føtter og kanskje til og med litt snømåking, betyr det også at solen - de få timene den møter opp - skinner fint i snøen og lyser opp dagen, akkurat nok til å spre glede.

Halv skatt er det også denne måneden (altså, Desember) og det er ingen tvil om at det er en fin ting, med tanke på hvor lav lønn jeg har fra før, og hvor mye de faste utgiftene later til å vokse for hver måned. Spesielt med tanke på alle julegavene jeg skal kjøpe, er det absolutt fint med litt ekstra å rutte med. Nå gjenstår det bare å se om pengene holder. Jeg har allerede bestemt meg for hva jeg skal kjøpe til de fleste, noe jeg selvsagt ikke kan avsløre her, da noen av dere helt garantert ikke vil klare å motstå fristelsen til å lese dere frem til hva dere kan forvente dere under juletreet i år. Men gavene blir fine, så mye kan jeg i det minste si. Og dessverre veldig dyre.

Men jeg har i hvert fall store planer om å shoppe inn det meste førstkommende helg, slik at jeg kan si meg ferdig med julehandelen for i år, selv om jeg vet at jeg kommer til å glemme noe til siste liten. Det er i hvert fall typisk meg. Men jul er gøy!

De har pyntet så fint nede i byen nå. Julegaten lyser opp den så altfor mørke ettermiddagen, og jeg kan ikke annet enn å smile av noen av de merkverdige nissene og dvergene noen har satt opp utenfor butikkene sine. Selv om jeg vet at jul, for mange, ikke bare er kjærlighet og glede, synes jeg det bare er på sin plass å fokusere på de gledene julen tar med seg. Det er nok av folk som utbasunerer sin skuffelse og lidelse på ymse bloger der ute, og noe sånt akter jeg ikke å stå for, spesielt ikke i disse romjulstider. At det er desember allerede i morgen, er mer enn jeg kan begripe. Hvor er det blitt av all tiden? Én ting er sikkert. Den må ha forta seg!

Fordi jeg er interessert og nysgjerrig på hvilke planer dere lesere har gjort dere for julen, hadde det vært kjempekoselig om dere skrev noen kommentarer til dette innlegget og fortalte om deres planer. Jeg, for min del, skal feire hjemme med familien, med mye god julemat og masse fine presanger. Jeg har ikke ønsket meg noe spesielt til jul, for jeg synes det er mye morsommere å gi gaver enn å få dem, men jeg er sikker på at jeg får noe fint også i år. Gleder meg kjempemye til å komme hjem og hjelpe mamma med siste bit av julebaksten og de resterende forberedelser til alle juleselskapene. Det blir feiende flott! Ikke minst blir det gøy å overvære mine to småsøskens åpning av presangene. Og selvfølgelig å møte venninnene mine til gløgg og jenteprat!

Jeg kjenner virkelig på kroppen nå hvor mye jeg gleder meg. Det var kanskje ikke så lurt å si at tiden har fortet seg likevel, for nå lurer jeg virkelig på om tiden kommer til å snegle seg frem til julaften likevel, som en slags hevn. Det er typisk. Men det gjør meg ingenting, for det gir meg bedre tid til innkjøp og forberedelser:)

Vel, sett i gang. Fortell meg: hva er deres planer?

God Jul!
Åh, hvis jeg var Beathe!

onsdag, november 23, 2005

INXS: Switch


INXS slipper i disse dager sitt første album på snart 10 år. Jeg er ingen dedikert INXS fan eller noe sånt, men er tilhenger av god musikk, og jeg må si jeg har vært litt nysgjerrig på dette albumet, spesielt fordi det er interessant å se om INXS kan overleve som band etter at deres vokalist, Michael Hutchence, begikk selvmord i 1997. Det finurlige her, er at metoden bandmedlemmene i INXS valgte å følge for å finne frem til sin nye vokalist, rett og slett var et realityprogram som ble vist på den amerikanske tv-kanalen CBS tidligere i år. Vinneren av denne konkurransen ble en mann i 30-årene som nå kaller seg J.D. Fortune.

INXS' nye album heter Switch og skal etter alt å dømme slippes i slutten av November, men jeg er så heldig at jeg har hørt på albumet i sin helhet, og tenkte det var på sin plass med en aldri så liten anmeldelse, Beathe-style!

Det første som slår meg, er den umiddelbare INXS-følelsen jeg får av å lytte til albumet. J.D.'s vokal er i perfekt symbiose med INXS-lyden, og man kjenner ingen umiddelbar lengsel etter gode, gamle Hutchence, selv om det hadde vært fint å fremdeles ha ham i live.

Albumet inneholder elleve sterke låter, hvorav den første singelen "Pretty Vegas" ble sluppet ekslusivt på iTunes Music Store en gang i oktober. Dette er helt klart en av albumets sterkeste låter med den ultimate INXS-lyden, og alt føles riktig. Men albumet er spekket med andre gode låter. Mine favoritter er nok "Afterglow", "Hot Girls", "Remember, Who's Your Man", "Like It Or Not". Albumet avsluttes med en låt skrevet om Michael Hutchence, "God's Top Ten". En flott liten perle av en sang, hvis det er lov å skrive noe sånt. Men fin er den.

Det eneste jeg stusser ved med albumet, er at mange av melodiene gir meg litt assosiasjoner til Depeche Mode, ikke at det er noe galt i det, jeg bare lurer på hvorfor, og ser frem til å lese noen av disse journalistekspertanmeldernes eventuelle synsinger i de baner.

Disse låtene er å finne på albumet:
  1. "Devil's Party"
  2. "Pretty Vegas"
  3. "Afterglow"
  4. "Hot Girls"
  5. "Perfect Strangers"
  6. "Remember Who's Your Man"
  7. "Hungry"
  8. "Never Let You Go"
  9. "Like It Or Not"
  10. "Us"
  11. "God's Top Ten"

Et terningkast hadde sikkert gjort seg, men jeg er ingen vaskeekte anmelder, og dessuten er jeg noe anfektet av mitt gode humør i dag, hvilket vil si at et terningkast nok ville ha resultert i en sterk 5'er, men jeg mistenker at jeg for eksempel i morgen ville ha kastet en god 4'er i stedet. Men albumet er flott, så her er det bare å glede seg. I mellomtiden kan du faktisk lytte til albumet her.

Åh, hvis jeg var Beathe!

tirsdag, november 22, 2005

Trær snakker ikke. De dør.

I morgen må jeg tenke på noe annet.

Kreft dreper. Jeg vet ikke hvor mange mennesker som dør av kreft hvert år, verken på landsbasis eller på verdensbasis, rett og slett fordi det ikke interesserer meg. Statistikk er bare tall, og det forteller meg ingenting om hvordan det må føles å miste noen man står nær, til en sykdom vi i mange tilfeller ikke har noen kur mot. Og akkurat nå ligger en kvinne og dør - sakte - i en sykehusseng, fordi tiden renner ut for henne, og ingen har annet å si enn beroligende ord, som ikke hadde beroliget dem selv hvis de var i en lignende situasjon. Din død er din død alene. Denne kvinnen er mamma. Ikke min mamma, men min venninnes mamma, og jeg finner ikke ordene som kan beskrive hennes følelse av fortvilelse og sorg. Jeg bare vet at de er der, i henne, og at jeg ikke kan gjøre noe som helst. Og denne tanken kan treffe meg i hjernebarken idet jeg våkner en morgen og tenker at jeg ikke vil stå opp, fordi jeg ikke har lyst. Tanken blir noe sånt som: Beathe, du lever, kom deg opp og gjør noe ut av denne dagen. Det finnes andre som misunner deg muligheten! Og så tenker jeg at joda, jeg forstår jo det, men at det likevel ikke hjelper meg, og så føler jeg meg som et dårlig menneske.

I morgen vil jeg smile.

En venn av meg har det heller ikke så lett for tiden. Jeg tror han er truffet av en høstdepresjon eller noe som i hvert fall ligner på et slikt fenomen, for han gjør ikke det han bør gjøre, som å lese til eksamen, som å smile en gang i blant, og å rett og slett tenke positivt om folk. I stedet har han låst seg fast i en tilstand hvor det er noe galt med alt og alle, også ham selv, og han finner ikke veien ut, og han snakker om selvmordstanker, om å verve seg i fremmedlegionen, han ser etter enhver mulighet for å slippe unna livssituasjonen, som ikke er stort verre enn din eller min, men han bare orker den ikke lenger. Han orker ikke seg selv. Og han forstår det ikke, for han kan se at han bør ha det bra, eller i det minste helt ok, men han får det ikke til. Han har på sett og vis gitt opp, og det er ingenting jeg kan gjøre med det. For han forstår det like godt som meg; han bare gjør ikke noe med det.

Og sånnsett står de historiene i sterk kontrast til hverandre. Den som dør, vil leve. Den som lever, vil dø.

I morgen skal jeg leve. I dag er jeg død.

Og så er det meg da. Midt opp i det hele. Jeg tenker på hun og jeg tenker på ham, men jeg vet at det ikke er stort jeg kan gjøre, annet enn å forholde meg til disse to ulike situasjonene på en slik måte at jeg verken fremprovoserer det ene eller det andre. Jeg må holde meg rolig, og midt oppi det hele må jeg leve mitt eget liv, og gjøre meg opp en mening om hva jeg føler for dette livet. Og jeg vet ikke. Trærne utenfor vinduet snakker ikke. Men jeg vet at de en dag vil dø.

I morgen er dagens tanker allerede historie.

Åh, hvis jeg var Beathe!

tirsdag, november 01, 2005

Jeg har en tanke og den er min

Tittelen sier ikke alt, for den sier ingenting, det vil si intet mer enn at jeg har en tanke og at denne tanken er min. For det er jeg som har tanken og derfor er den min, og fordi jeg er den jeg er, vil jeg beholde tanken for meg selv, slik at den fortsetter å være min og bare min, men jeg skal avsløre så meget som at den er fin, uendelig fin, og ubegrenset i sin bredde, men likevel ikke fullt så vid at den løses opp i et løst drømmende fantastisk delir, men som altså i stedet er en rasjonell og fornuftig og grensesprengende tanke, for det er den vitterligen. Grensesprengende. I mitt univers er den i det minste det, og videre vil jeg avsløre så meget at den betyr mye for selve definisjonen av dette univers som jeg da kaller mitt eget, og hvor jeg har det fint, så fryktelig fint.

Tanken er altså min.

Og fordi tanken er min og veldig fin, fylles jeg av en glede jeg ikke kan noe for at jeg må dele. Og jeg deler den slik:

I. Usaklig Glede

Et lite høstblad landet på mitt bryst
jeg forsto så lite, men jeg følte lyst
virilitet er ikke høstens vaskeseddel,
men vi leser for mye inn i en tøddel,
for følelsen av tomhet er tung å bære,
og av intet er det intet å lære.

II. Saklig Glede

Berør meg, berør meg
slik du har gjort det før.
Vis meg, fortell meg,
alt det du egentlig gjør.
Nei, vent, la meg si det:
Du bringer frem i meg
min aller beste side!

III. Glede

Jeg er glad og jeg trenger ingen god begrunnelse, for jeg føler bare glede.

Åh, hvis jeg var Beathe!